Matrix

I går kveld var det "god-middag-og-dessert-og-film-kveld" her i huset, så da lagde vi taco og spiste sjokoladepudding, og satt på Matrix (den første av dem). Eller egentlig så vi først på Matrix Revisited, som handlet om hvordan de lagde Matrix (den første av dem), og så fikk vi så lyst til å se selve filmen at vi gjorde det også.

Jeg syns Matrix er en bra film. Den handler om en del temaer som kanskje kan få deg til å tenke litt. Jeg syns også det er morsomt at man kan tolke filmen på så mange forskjellige måter. Jeg som er kristen, for eksempel, kunne se en del kristen symbolikk i filmen, som at Neo dør men ikke kan være død likevel fordi Trinity(!) elsker ham. Men jeg tenkte også på Neo som Platon, en slags Neoplatonisk skikkelse. Ha ha. Platon mente at ting vi ser i verden bare er skygger av de virkelige idéene, og at en bare kunne nå til "idéenes verden" med sjelen. Neo (og de andre protagonistene) går rundt i verden og prøver å vekke mennesker opp fra illusjonen som Matrix er, men de må først frigjøre disse menneskenes sinn. Faktisk så tror jeg Platon var litt inne på noe av det Kristus kom for å fortelle oss; Vi må ikke elske verden og det som er i den, men se at Faderen har klar en bedre verden for de som tror, hvor alt er som Han har ment det skal være fra begynnelsen av.

Filmer er ikke alltid en dum ting! Med mindre filmen heter "Lost in translation" da. Jeg syns den var dårlig. Kanskje jeg bare ikke skjønte den.